Kong Harald har endelig vist seg som en god gammeldags monark. Ateistene og fariseerne på Stortinget tok en pause fra dansen rundt gjøkalven og samlet seg om en revisjon av Grunnloven som i praksis avskaffet Statskirken. Kong Harald luktet kristenmanns blod. Han befalte derfor kirkeminister Trond Giske at paragrafen som krever at kongen må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion skulle bestå.
Og når pappaen til bestekompisene dine ber deg om noe, gjør du som han sier, ellers blir du kanskje ikke invitert tilbake til Mågerø. Regjering og Storting følger derfor lojalt kongens bud. Synne synes det er på høy tid at kongen viser hvor makta egentlig bør ligge.
Men når kongen først er i gang med å revidere Grunnloven, hvorfor stoppe der? Synne har noen flere forslag til hvordan Hans Majestet kan skru klokka tilbake:
1) Den gode gamle jødeparagrafen forsvant jo på 1800-tallet takket være skaphomoen Henrik Wergeland. Hvorfor ikke benytte 200-årsjubileet for Wergelands fødsel til å bringe tilbake en forfrisket variant av Grunnlovens paragraf 2: “Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. Ateister, muslimer, samer og andre sviine skal forvises for deretter at brænne i hælvete”.
2) Paragraf 49: “Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget“. Det gjør det jo tydeligvis ikke lenger, og denne bestemmelsen er derfor foreldet. Paragrafen forandres derfor til “Folket tror det udøver den lovgivende Magt ved Storthinget. I Virkeligheden bestæmmer Kongen i samraad med sine Vender i Rederforæningen”.
3) Det er en nasjonal skam at Dronning Sonjen ikke er beskyttet av Grunnloven. Synne foreslår: “Folket skal ære og hylde den ævige Dronning Sonjen og aldrig læ av hendes Diksjon eller Smag når det gælder Kunst. Tungen skal afskæres den, der forbryder seg mod denne Bestæmmelse”.
